Dokumenter

Dokument(er).

Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon.

Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er). Tradisjonelle former for dokumenter:

 >Brev.

 >Avtaler. (f.eks.: Kjøpekontrakt, skjøte, festekontrakt, forhandleravtale)

 >Bevitnelser. (f.eks.: Attest, målebrev, skylddelingsforretninger, eksamensbevis, legeerklæring, pass)

 >Tillatelser. (f.eks.: Førerkort, våpenkort, skjenkeløyve, byggetillatelse, adgangskort)

 >Verdipapirer. (f.eks.: Aksjebrev, pantedokument)

Idag blir også forskjellige elektroniske medier regnet som sikre nok til forretningsbruk, som telefaks, https-protokollen HBCI og andre. Slike dokumenter inneholder ofte en elektronisk signatur. De gjør det mulig å drive elektronisk handel, som for eksempel å få levert billetter på skriveren hjemme.

Dokument blir også brukt som betegnelse på lagrede filer skrevet i et tekstbehandlingsprogram på en PC, men ansees, ifølge definisjonen her, ikke som et dokument før det er skrevet ut på papir eller eventuelt presentert i lesbar form på en dataskjerm.

 

Kopier av trykte meddelelser (f.eks.: Kopi av bokside), og fotografier blir dokumenter når de legges fram som bevis for å underbygge påstander, for eksempel i en rettssak.

Det har lenge pågått diskusjoner om hva som kan ansees som et dokument, og oppfatningene er forskjellige. Se for eksempel Michael K. Buckland: «What is a dokument?» (Engelsk).

 

Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende (forvaltningsloven [1]).

Dokumentbegrepet er dermed medieuavhengig.