Dokument(er).

Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon.

Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er). Tradisjonelle former for dokumenter:

 >Brev.

 >Avtaler. (f.eks.: Kjøpekontrakt, skjøte, festekontrakt, forhandleravtale)

 >Bevitnelser. (f.eks.: Attest, målebrev, skylddelingsforretninger, eksamensbevis, legeerklæring, pass)

 >Tillatelser. (f.eks.: Førerkort, våpenkort, skjenkeløyve, byggetillatelse, adgangskort)

 >Verdipapirer. (f.eks.: Aksjebrev, pantedokument)

Idag blir også forskjellige elektroniske medier regnet som sikre nok til forretningsbruk, som telefaks, https-protokollen HBCI og andre. Slike dokumenter inneholder ofte en elektronisk signatur. De gjør det mulig å drive elektronisk handel, som for eksempel å få levert billetter på skriveren hjemme.

Dokument blir også brukt som betegnelse på lagrede filer skrevet i et tekstbehandlingsprogram på en PC, men ansees, ifølge definisjonen her, ikke som et dokument før det er skrevet ut på papir eller eventuelt presentert i lesbar form på en dataskjerm.

Kopier av trykte meddelelser (f.eks.: Kopi av bokside), og fotografier blir dokumenter når de legges fram som bevis for å underbygge påstander, for eksempel i en rettssak.

Det har lenge pågått diskusjoner om hva som kan ansees som et dokument, og oppfatningene er forskjellige. Se for eksempel Michael K. Buckland: «What is a dokument?» (Engelsk).

Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende (forvaltningsloven [1]).

Dokumentbegrepet er dermed medieuavhengig.